Thor Heyerdahl og jakten på Atlantis

Thor Heyerdahl var ikon for en hel nasjon. Han var eventyreren som fanget verdens oppmerksomhet med sine spektakulære flåteferder. Selv anså han seg først og fremst som vitenskapsmann. Det var teorier om folkevandringer i menneskets tidlige historie som lå bak ekspedisjonene og utgravingene som han ble berømt for.

Som forsker var Heyerdahl kontroversiell. Han solgte millioner av bøker og hadde en trofast tilhengerskare, men møtte samtidig kraftig motstand blant seriøse fagmiljøer. Gjennom sin lange karriere ble han ved flere anledninger beskyldt for å bedrive ren pseudovitenskap. Hvorfor møtte han så voldsom kritikk, og hva var det egentlig han prøvde å bevise?

Det finnes en sammenheng i Thor Heyerdahls teoriverden: Jakten på et mystisk lyshudet folk som hadde spredd sin storslagne kultur til Midtøsten, Nord-Afrika, Maldivene, Kanariøyene, Sør-Amerika og Polynesia. Men hvor kom de fra? Atlantis?

Thor Heyerdahl og jakten på Atlantis går i dybden på Heyerdahls teoriverden og kaster nytt lys over en av Norges største helter.

Store deler av grunnlaget for den moderne rasismen kom nettopp som et resultat av den transatlantiske slavefarten og bruken av slaver på plantasjer. Afrikanske mennesker ble umenneskeliggjort. Plantasjeeierne og handelskompaniene begrunnet bruken av slaver med at afrikanere var usiviliserte ville. Det var en strategi som var like effektiv som den var ondskapsfull.

Nordmenn i slavefart er en gjennomgang av den dansk-norske kolonihistorien som viser de ulike rollene nordmenn hadde i den transatlantiske slavehandelen. Men den handler også om hvilken rolle slavefarten spilte for utviklingen av rasismen i Norge.